Noen ganger, stadig hyppigere, tidligere sporadisk, kanskje periodevis, nå i det siste oftere og oftere, skjer det at jeg blir grepet av en voldsom og ubehagelig angst. En akutt angstfølelse, muligens en type panikkangst. Jeg bør få en diagnose, et ordentlig navn på følelsen. På dette
N O E som liksom trykker hardt på brystet mitt. Får ikke puste, må ta i ekstra for å fylle lungene, gisper, hjerte banker raskere og raskere og så raskt at det nesten banker seg selv i hjel. Det skjer som oftes når jeg er alene, når jeg har litt tid til overs og ikke har noe å tenke på, hode mitt kjeder seg, klarer ikke underholde meg selv med mine egne tanker, tomheten som må fylles med N O E. På trikken, på jobb, innimellom i selskap med andre, når jeg lager mat, dusjer - og når jeg vasker hus. Spesielt da. Da blir det plutselig så synelig. Så virkelig.
Hva trigger denne angsten, hva utløser dette N O E?
Avskrellet maling. Avskrellet mailing. Avskrellet maling.
Store "hull" i gulvet, flekker der det egentlige gulvet, gulvet under tre lag med beige maling, slipper til. Flekker. Hull. Små, store, avlange, i kolonier. På soverommet, badet og i stua. Spesielt i stua. Avskrellet maling.
A V S K R E L L E T M A L I N G ( jeg roper)
Jeg har prøvd å skjule. Kreativ møblering av tepper og møbler, dekke over og gjemme bort. Hullene blir borte, ikke vissheten om det de er der.
D E E R D E R (høyere)
Vissheten om at en dag - en dag - må vi frem med kosten og skjule spor av stilettheler, møbelmontering og div festivitas. Jesus. Vil vi klare det? Vil vi, totalt uten maleerfaring? Og må alle gulv males, eller holder det med et par strøk akkurat der det mangler? Og om alt må males, hvor mange strøk? Har vi riktig farge? Blir det fint, og hvor mye maling tåler egentlig gulvet? En endeløs rekke spørsmål, som gjør meg kvalm og bekymret og ganske redd. Ikke for malingen, men for meg selv. For som sagt, er det noe galt med meg?